Hopp til innholdet

Vingårdssøndag/14. søndag i treenighetstiden (II)

    Tekstrekke II

    5 Mos 8,7-18 (5 Mos 8,7.11–18)

    7 Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, 8 et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, 9 et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, 10 og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg, 11 da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag.

    12 Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, 13 og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes – 14 vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. 15 Han er den som ledet deg i den store og forferdelige ørkenen blant giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann. Han lot det strømme vann ut for deg av den harde klippen. 16 Han ga deg manna å ete i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og så til sist gjøre vel imot deg. 17 Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdommen. 18 Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han med ed har inngått med dine fedre, som en kan se den dag i dag.

    1 Kor 3,4–11

    4 Når en sier: Jeg holder meg til Paulus! – og en annen: Jeg holder meg til Apollos! – er dere da ikke kjødelige? 5 Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren ga enhver. 6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. 7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst. 8 Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. 9 For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning. 10 Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

    Luk 17,7–10

    7 Om en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han så si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett deg til bords? 8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand kveldsmat for meg, bind opp om deg og vær min oppvarter mens jeg eter og drikker – og så kan du selv ete og drikke? 9 Takker han så tjeneren fordi han gjorde det som var ham pålagt? Det tror jeg ikke. 10 Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

    7 Τίς δὲ ἐξ ὑμῶν δοῦλον ἔχων ἀροτριῶντα ἢ ποιμαίνοντα, ὃς εἰσελθόντι ἐκ τοῦ ἀγροῦ ἐρεῖN εὐθέως, Παρελθὼν ἀνάπεσε· 8 ἀλλʼ οὐχὶ ἐρεῖ αὐτῷ, Ἑτοίμασον τί δειπνήσω, καὶ περιζωσάμενος διακόνει μοι, ἕως φάγω καὶ πίω· καὶ μετὰ ταῦτα φάγεσαι καὶ πίεσαι σύ; 9 Μὴ χάρινN ἔχει τῷ δούλῳ ἐκείνῳN ὅτι ἐποίησεν τὰ διαταχθέντα; οὐN δοκῶ. 10 Οὕτως καὶ ὑμεῖς, ὅταν ποιήσητε πάντα τὰ διαταχθέντα ὑμῖν, λέγετε ὅτι Δοῦλοι ἀχρεῖοί ἐσμεν· ὅτιN ὃ ὀφείλομενB ποιῆσαι πεποιήκαμεν.
    NVariant with NA/UBS: ἐρεῖ ♦ ἐρεῖ αὐτῷ NVariant with NA/UBS: χάριν ἔχει ♦ ἔχει χάριν NVariant with NA/UBS: ἐκείνῳ ♦ – NVariant with NA/UBS: οὐ δοκῶ ♦ – NVariant with NA/UBS: ὅτι ὃ ὀφείλομεν ♦ ὃ ὠφείλομεν BVariant with other Byzantine MSS: ὀφείλομεν ♦ ὠφείλομεν

    Kommentar til evangelieteksten

    av Bo Giertz.

    Unyttige tjenere (17,7–10)

    Overfor slike ord kjenner enhver kristen seg som en udugelig tjener. Men selv om vi hadde vært i stand til å gjøre det umulige (se ovenfor), er vi likevel bare unyttige tjenere som ikke kan vente seg noen form for berømmelse. Jesus sier det med en lignelse, en av de mange som bare Lukas har bevart for oss. Som vanlig gir den et bilde fra hverdagslivet, slik det er i denne onde verden. En stakkars slave kommer hjem etter sitt arbeid på marken. Nå må han begynne å jobbe i huset. Først når hans herre har fått mat og ellers det stell han skal ha, kan han spise selv. Noen form for takk får han ikke, og det venter han seg heller ikke. Han kan jo ikke kreve noe. Det kan heller ikke vi overfor Gud. Til og med etter at vi har gjort alt som er blitt oss befalt – og når har vi det? – må vi si: Vi er unyttige tjenere som ikke duger til mye. Jesus bruker her et sterkt ord; det betyr unyttig, udugelig eller dårlig. Det samme ordet brukes om den udugelige tjeneren som gravde ned sin talent (Matt 25,30). Tjeneren vet at selv når han synes å lykkes, er han ingenting spesielt. Han fortjener ingen berømmelse.